Menneskene bak tallene

458 078 mennesker

I 2025 nådde Misjonsalliansens arbeid 458 078 mennesker, direkte og indirekte. Hvert eneste menneske har sin egen historie og sin egen drøm. Her får du møte noen av dem.

Liberia: 550 mennesker har fått lese- og skriveopplæring og støtte til inntektsbringende aktiviteter.

På en åker i Liberia står 40 år gamle Arin og jobber under den varme solen. Hele livet har hun arbeidet ute på jordene, og hun fikk aldri muligheten til å begynne på skolen. I dag bor Arin i et lite hus sammen med ni andre, fire er hennes egne barn. Barna hennes får nå gå på skole og kan få en annen framtid enn hun selv fikk.

Det er mulig fordi Arin deltar i Misjonsalliansens prosjekt. – Gjennom prosjektet lærte jeg for første gang å lese og skrive. Jeg har også fått en stabil inntekt, forteller hun. I tillegg til lese- og skriveopplæringen har Arin fått undervisning i effektivt jordbruk. Det har gitt familien en tryggere økonomi, og hun kan nå hjelpe barna med skolearbeidet.

– Før hadde vi mange problemer. Jeg hadde ikke nok penger til å sende barna på skolen. Jobben min var usikker, og jeg hadde ikke alltid mulighet til å vaske klær eller lage nok mat. Når telefonen ringte, visste jeg ikke hvem som ringte, eller hvordan jeg kunne lagre nummeret, sier Arin. Å lære å lese og skrive forandrer liv – og gir neste generasjon bedre forutsetninger for å mestre skolehverdagen.

Kambodsja: 1 248 bønder har lært om bærekraftige tiltak, noe som har gitt økt inntekt for 40 % av deltakerne.

I en landsby i Kambodsja bor 36 år gamle Oun, mor til to. Hun husker godt en oppvekst preget av sult. – Noen dager hadde vi nok mat, men mange dager hadde vi ikke det. Ofte hadde jeg ikke med mat på skolen, forteller hun.

Oun hadde lenge noen kyllinger, men tjente lite. Dyrene ble ofte syke, og familien slet økonomisk. Etter at hun ble med i Misjonsalliansens prosjekt, har livet endret seg. – Nå har vi det mye bedre. Vi har nok penger til det vi trenger. Jeg kan være hjemme med barna og samtidig jobbe med kyllinger og andre dyr, sier hun. Inntekten hun nå får, sparer hun til barnas utdanning.

Hun har nå nok til daglige utgifter og til å hjelpe moren med helsehjelp eller sønnen når han får problemer med astma. – Hvis jeg ikke hadde fått støtte, måtte jeg reist bort for å jobbe i en tekstilfabrikk. Det var planen min før jeg hørte om prosjektet. Det at jeg nå kan være hjemme med barna mine, gjør meg helt varm inni meg, sier hun.

Ecuador: 334 mennesker som har opplevd vold eller overgrep, har fått psykologisk og juridisk hjelp.

I Guayaquil bor Rosa, mor til tre. I ni år levde hun i et voldelig forhold. – Han mishandlet meg fysisk, psykisk og økonomisk. Han tok alle pengene jeg tjente og truet med å ta barna hvis jeg gikk fra ham, forteller hun. Dagene ble uutholdelige. Rosa låste seg ofte inne på badet for å gråte uten at barna skulle se det.

En dag, etter nok en voldsepisode, møtte hun en nabo som fortalte om et senter drevet av Misjonsalliansen. – Naboen sa at det var gratis, og at jeg kunne stole på dem. Den dagen dro jeg dit. Det var den vanskeligste – og beste – avgjørelsen jeg har tatt. Rosa fikk hjelp til å bygge seg opp igjen og til å anmelde mannen. I dag lever hun og barna uten frykt. – Takket være prosjektet kan jeg si at jeg går bort fra livet som offer. Jeg er en sterk og selvstendig kvinne.

Brasil: 1 197 barn og unge har deltatt i etter-skole-aktiviteter som gir et trygt miljø med trygge voksne.

Vinicius, 16 år, bor i Brasil. Han er født med det sjeldne Prader–Willi-syndromet og vokste opp i en fattig familie. Da foreldrene hørte om Misjonsalliansens prosjekt, så de en mulighet for at sønnen kunne få støtte og utvikling. For Vinicius ble basketball en ny lidenskap. – Han har vist utrolig progresjon. Basket har gitt ham nye vennskap og mer selvtillit, forteller moren, Cintia. Nå skal han begynne på videregående, en overgang som ofte er krevende for ham.

– Baskettreningen er ukens høydepunkt. Hver fredag gleder han seg. Miljøet er både støttende og inkluderende, sier hun. Gjennom prosjektet har Vinicius også fått plass i et etter-skole-program for barn med spesielle behov. – Vi har endelig funnet et miljø som møter sønnen vår på en god måte. Han får aktiviteter, trygghet og støtte, sier Cintia.

Filippinene: 17 lokale organisasjoner er etablert og bidrar til inntektsgenerering i lokalsamfunnene.

Midt mellom skur og små murhus i Quezon City renner en stinkende elv. Ute i vannet står 55 år gamle Juliet med vann til lårene. Hun rydder søppel – en jobb som er avgjørende for lokalsamfunnet. Juliet mistet mannen sin brått i en trafikkulykke i 2017. De livnærte seg ved å selge tepper på gata. For å sikre at de fem barna kunne fortsette på skolen, måtte hun finne en ny inntektskilde.

Hun begynte å plukke og sortere søppel, men det var først da hun ble med i ECO Waste-prosjektet at inntekten økte. – Prosjektet støtter folk som oss. Vi rydder elvene, og søppelet vi sorterer og selger, gir oss ekstra inntekt. Men man må vite hvordan man sorterer og hva ting er verdt, sier hun. En gang gikk det to dager uten at søppeltømmerne jobbet, og elven ble helt fylt av avfall. – Tenk hvis vi ikke hadde gjort dette. Det ville blitt flom og luktet forferdelig. Det vi gjør, er viktig, sier Juliet.

Opplæringen har gitt henne både bedre inntekt, økt selvtillit og et sterkt fellesskap. – Vi er seks fantastiske damer som har jobbet sammen siden 2020. Vi kaller oss The Originals, sier hun. Juliet og kollegene gjør en stor forskjell for nabolaget – og for sine egne liv.

tekst og foto: Fride Næsheim/Misjonsalliansen

Formidlet med DigiStory