En oppvekst i utrygge gater

I utkanten av Phnom Penh ligger et nabolag tett opptil flere av de store tekstilfabrikkene i landet. Her bor det mange familier tett i tett. 

Etterlatt til seg selv

Området er preget av både rus og kriminalitet. Innimellom små hus og asfalterte veier møter vi tre unge jenter, Yorn, Sokhea og Lisa.

Vi finner raskt ut at foreldrene til jentene er på jobb, noe de ofte er fra tidlig morgen til kveld. Dette etterlater jentene og de andre ungdommene til seg selv, med ansvar for mindre søsken - i en utrygg bydel. 

Vi stopper først utenfor huset til Yorn. Hun er 15 år gammel, og sammen med de andre jentene er hun en del av Misjonsalliansens prosjekt, hvor de spiller fotball og gjennom det blir en del av et trygt miljø.

– Jeg er med på fotballtrening, og jeg går også i kirken, forteller Yorn.


Inne i det lille huset forteller Yorn at de bor ni stykker. Yorn forteller at hun ofte bare er hjemme i huset etter skolen, da det er lite å gjøre i området, og at det ofte har vært problemer med gjenger og føles utrygt å oppholde seg utendørs på kveldstid.
– Jeg er ofte redd fordi det er rusmisbrukere her, og noen ganger slåss de.

Yorn, Sokhea og Lisa har vært venner siden de var små. De møtes ofte for å prate, men også for å dra på fotball.

Sokhea bor bare noen gater bortenfor Yorn. 


Sokhea sier at hun elsker fotball, og at det også er en sosial arena.
– Jeg har mange venner der, og vi møtes hver uke for å spille.
Fotballen er et avbrekk i hverdagen. Og fra problemene som har vokst på nett i Kambodsja. 
Mange barn og unge blir utsatt for nettovergrep. Sokhea har også opplevd å bli kontaktet på nett av ukjente.

– Da jeg gikk i syvende klasse, var det en mann fra India som kontaktet meg. De ringte meg og sendte videoer. Det var veldig ubehagelig, forteller Sokhea.
Heldigvis visste hun hva hun skulle gjøre og blokkerte personen.

For fremtiden drømmer Sokhea om at nabolaget skal bli trygt og rent.

Lisa er 14 år gammel, og hun er også med på prosjektet «Idrett krysser grenser».
– Før spilte jeg bare fotball ute i gata, og det var ofte kun gutter som var med og spilte. Nå spiller jeg på et jentelag, og vi har trening en gang i uken, forteller hun.

Det siste året har de snakket om nettsikkerhet på fotballtreningene. 
Lisa forteller noe av det hun har opplevd som ubehagelige på nett.

– En fremmed la meg til, og vi begynte å chatte. Etter en stund begynte han å bruke grove ord, og da blokkerte jeg ham, forteller Lisa.

Lisa fortalte det først ikke til noen, i hvert fall ikke til foreldrene sine. 
Men etter hvert åpnet hun seg for vennene sine, og de snakket om hvordan de kan håndtere slike henvendelser. 

Lisa forteller at hun har hørt om ungdommer som på grunn av nettovergrep ikke ønsker å leve mer.

Lisa bekymrer seg mye for vennene sine. 


En annen ting hun bekymrer seg for, er inntekten til familien.
– Pappa har en ny familie, så vi lever på kun én inntekt. Mamma jobber på en fabrikk, og hun er ofte på jobb til klokken ti om kvelden. Jeg føler på mye ansvar, forteller Lisa.

Dagene til Lisa går til skole, å vaske huset og passe på de yngre søsknene. Men en kveld i uka får Lisa dra på fotballtrening og glemme alt av ansvar for en liten stund.

– Jeg får både spille fotball og henge med vennene mine. Jeg føler meg alltid mer glad etter trening. Jeg liker også når vi synger lovsang i kirken. Det gjør meg glad, avslutter hun.

Vil du beskytte barn og gi dem en trygg oppvekst?